Har Norge blitt en sykkelnasjon?
Siden sykkelen ble introdusert på 1800-tallet har kulturen rundt dette framkomstmiddelet endret seg, og på 1900-tallet fikk sykkelen sitt store gjennombrudd. Over tid har sykkelen gått fra å være en kuriositet til et nyttig framkomstmiddel, til en sport, og til å bli del av prestisjefylte løp som Tour de France.
Rundt om i verden har sykkelen fått forskjellig feste i hverdagskulturen. Enkelte land, som Nederland og Danmark, kan kalles ‘sykkelnasjoner’. I Frankrike har sykkelen blitt sett på som en fritidsaktivitet heller enn en sport i mange år, mens sykkelen i Norge har forskjellig betydning. I det travle hverdagslivet ser mange nordmenn sykkelen som et perfekt medium mellom transport og trening, en måte å effektivisere hverdagen på så man kommer seg til jobb uten mye ekstra tid, samtidig som man får nådd målet for aktive minutter per dag. Sykkelen har derfor steget i popularitet i Norge de siste årene.
Problemet i Norge er at veinettet ikke er lagt opp til at bilister og syklister eksisterer side om side, fordi Norge ikke har tradisjon som en ‘sykkelnasjon’ på samme måte som Danmark og Nederland. I disse landene har syklene forkjørsrett, alltid, og det er ikke bare barn som er stolt og kry av å bruke sykkelen som førstevalg av transportmiddel. Et lignende scenario er utenkelig for mange nordmenn, og kanskje av den grunn lanserte Statens Vegvesen kampanjen “Del Veien“, med mer eller mindre suksess.
Hva er så nøkkelen til Danmark og Nederlands suksess – hvorfor er de blitt sykkelnasjoner?
Sykkelen ble gjort populær i Danmark og Nederland omtrent på samme tid, etter oljekrisen i Midtøsten stanset bileksporten i Europa. I Danmark begynte det med at “bilfri søndag” ble introdusert, og mange demonstranter krevde at København ble bilfritt. Nederland hadde høye dødstall og ulykker mellom bilister og syklister, og mange demonstrerte for å få trygge sykkelveier. Resultatet ble at Nederland investerte i egen infrastruktur for syklister. Over tid har også Danmark bygget egen infrastruktur beregnet for syklister.
I Norge har sykling lenge blitt sett på hovedsakelig som en sport – vi har kjente sykkelveier som Rallarvegen, som lenge har vært Norges mest populære sykkeltur. Sykkelen har også vært et vanlig framkomstmiddel barn brukte for å komme seg til skolen. Først siden begynnelsen av 2000-tallet har vi sett en økt interesse for sykkelen som viktigste transportmiddel i Norge, kanskje som svar på klimaendringer. I byene har infrastruktur for syklister sakte, men sikkert satt preg på veinettet. I flere av Norges store byer i dag kan man se egne sykkelstier og lyskryss beregnet på syklister. Det har også blitt mer vanlig å se syklister langs særlig lavtraffikerte veier i Norge, og Vegvesenet har gått så langt å døpe disse til “Nasjonale sykkelruter“. Inntil Norge følger Danmark og Nederlands eksempel, og bygger egen infrastruktur for syklister utenfor byene, gjenstår det å se om Del Veien-kampanjen har virkning nok til å gjøre veien trygg for alle. Etter standarden satt av verdens eldste sykkelnasjoner, har Norge fortsatt et stykke å gå for å bli kjent som en “sykkelnasjon”.